Nå vil jeg gjerne fortelle dere om nyttårsfesten. Det var en deilig dag. Jeg var sammen med deilige gutten min, gode venner, vi stod på ski i puddersnö i bakken, vi spiste deilig mat og hadde det rett og slett veldig bra. Men det er ikke det som gjorde at det ble den beste festen noen gang! Det var det noen andre som ordnet. Nemlig Charlie.

Når klokken närmet seg 2007 så gikk vi alle sammen ut på verandaen. Rakettene skjöt opp rundt oss, himmelen eksploderte i farger og smell, vi skålte i champagne og önsket det nye året velkommen med Frank Sinatras "My way" som strömmet gjennom högtalerene.

Da spurte Charlie om han kunne få snakke litt med meg. Han skalv over hele kroppen og dumme lille meg sa han måtte ta på seg jakken. (det var jo tross alt minusgrader). Han var visst nervös. Det er ikke så rart egentlig. Han stillte seg ovenfor meg og tok hendene mine i hans. Han såg meg i öynene og fortalte hvor mye jeg betydde for han, at vi er der for hverandre når vi har det vanskelig og at han blir mer og mer sikker på at jeg er den rette for hver dag som går.

Etter det ble alt ganske tåkete og jeg husker ikke så mye mer för han forteller meg at han vil stille meg et spörsmål. I det öyeblikket föles det som om det flyr 1000 ville sommerfugler inne i magen min, og i samme öyeblikk setter han seg ned på kne, tar frem en ring og sier: " Anne Mari Velle, vil du gifte deg med meg?" Jeg er i sjokktilstand men samtidig klarer jeg å presse frem et" ja" . Jeg hadde virkelig ingen anelse.

Etter det ble det merkelig stille rundt oss. De andre har stille trukket seg tilbake og det eneste meg og Charlie klarer å gjöre er å stå og holde rundt hverandre, le, se på ringene og på hverandre igjen, kysse og holde rundt hverandre igjen samtidig som jeg presser frem gang på gang :" du er helt syk, du er helt syk!!!".

Plutselig kommer Tonje og Kjell, Camilla og Kim stormende ut med champagne og gratulasjonsrop. De visste det allerede. Charlie sa det til de dagen för- de frekkasene!! Jeg har tusen millioner spörsmål til Charlie, de har tusen millioner spörsmål til oss. "når skal dere gifte dere, hvem andre visste om dette, hvor lenge har du planlagt det, visste du virkelig ingenting??" Min kjäre Trine har tydeligvis vert C sin högre hånd i alt dette. Takk vennen.

Jeg har visst snakket mye om bryllup, men aldri helt tenkt på at jeg vil gifte meg snart, eller at Charlie vil gifte seg likevel. Det har vert koselig å snakke om men det har likevel vert så fjernt fra tankene mine. Likevel var det ikke tvil om hva jeg ville svare. Han er mannen i mitt liv, den beste som fins, den aller aller beste!! Jeg er utrolig heldig!! Og jeg trodde ikke vi kunne bli lykkeligere, Charlie, eller at jeg kunne elske deg mer.. men tydeligvis gikk det. Jeg går og kjenner på fölelser som jeg ikke har hatt för. Jeg kan ikke forklare mer enn at det föles like mykt som silke, like sött som sjokolade, like deilig som.. som... jeg vet ikke.. like deilig som lykke.

Jeg kunne skrevet så mye mye mer. Resten av kvelden ble dedikert til oss. Sorry for at vi stjal nyttårsaften for dere, men dere var i hundre selv virket det som, så jeg har ikke veldig dårlig samvittighet:) Takk for at dere gjorde det til en så fantastisk kveld som det ble.

Og det var göy å fortelle foreldrer og sösken også. Det ble klemmer, gratulasjoner og skåling i champagne. Jeg vil fortelle det en gang til jeg.. eller jeg vil fortelle det mange ganger, men jeg tror ikke det kommer til å ha like stor effekt de andre gangene.

Vi er forlovet, ringene er bestillt og jeg svever på rosa skyer. Takk for at du vil ha meg, Carl Johan. Jeg elsker deg!