Det er så forferdelig urettferdig at noen får leve og andre ikke. Det er så grusomt at Vegard plutselig ble så syk. Jeg tenker så mye på alt han ikke har fått gjort her i livet som alle andre tar som en selvfölge. Det gikk så fort når kreften först ble oppdaget at det ikke var noe man kunne gjöre for å stoppe den. Han får aldri tid til å leve ut drömmene sine. Jeg er så fyllt med sorg og fortvilelse over at han har det så vondt og jeg sender varme tanker og bönner til Vegard og familien hans som har det fryktelig tungt nå. Jeg ber om at alle som leser dette ber for Vegard og familien hans. Jeg ber innerst inne om at han må bli frisk igjen men jeg har nok nå insett at det ikke kommer til å skje. Jeg håper og ber om at han ikke har det vondt.