Det har vert en trist veke. Vegard döde fredag, 4 dager för han skulle fylle 25 år. Det er så blodig urettferdig og grusomt. Jeg reiste til Trine på mandagen etter en tung helg. Det var så fint å möte Trine for hun kjente han også. Endelig hadde jeg noen jeg kunne gråte sammen med. Tirsdagen skulle han blitt 25 år og vi ble invitert hjem til familien hans sammen med noen andre venner av han. Det var så ubeskriveldig trist og godt samtidig. Jeg er helt imponert over at de orket å ha oss det og snakke om det.

På fredagen ble han begravet. Akkurat nå sitter jeg og hörer på en av sangene som ble spillt i begravelsen. Det bringer tilbake minner. Det var den störste begravelsen som kirketjeneren hadde sett. Og det var hjerteknusende. Plutselig innsåg vi at han ikke finns lenger. Mye fint ble sagt om han i begravelsen og på minnestunden. Han er så dypt savnet av alle. Det var fint å höre hvor höyt han var elsket av venner og familie men det er grusomt å höre hvor vondt han hadde det på slutten og hvor vondt den närmeste familien hans må ha hatt det. Det går ikke an å forstå. Og nå må de klare seg fremover uten han. Det er uutholdelig å tenke på og det fyller meg med en så stor sorg. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart det men denne familien har vist gang på gang hva de klarer. De klarer dette også. Men livet blir aldri det samme igjen.

Jeg skulle gjort HVA SOM HELST for å ha dette ugjort.

Sov godt Vegard.

Stop all the clocks, cut off the telephone,Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum, Bring out the coffin, let the mourners come.

Let aeroplanes circle moaning overhead, Scribbling on the sky the message He Is Dead,
Put crepê bows round the neck of the white public doves, Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

He was my North, my South, my east and west, My working week and my synday rest,
My noon, my midnight, my talk my song, I thought love would last forever; I was wrong.

The stars are not wanted now: put out every one; Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood. For nothing now can ever come to any good.

WH. Auden (The funeral blues)



Vår kjäre, gode Vegard döydde i natt.

Jeg har ikke skrevet noe på en stund

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal skrive for Vegard er blitt mye sykere nå.Alt annet blir helt banalt. Jeg kan fortelle hva jeg holder på med, hvordan det går på skolen, hva jeg tenker, hvem jeg er sammen med. Alt det der, men ingenting er viktigere enn Vegard. Og jeg klarer ikke å sette ord på
hva jeg föler nå for tiden. Spesiellt ikke siden jeg forsöker å ikke tenke så mye på det. Rett og slett for å klare meg igjennom dagene.

Jeg ber dere om å tenne et lys for Vegard og familien hans. Kanskje han merker at det er mange som tenker på han.

Gratulere med dagen, Trine!!

I dag har Trine bursdag! Ho blir 25 år men har berre smilerynker (som er godkjent) og berre
litt grått hår (ikkje halvparten så masse som meg). Ho e en uendelig vakker jente og en fantastisk
god venn. Eg har kjent ho sia vi va hmm... kor gamle va vi? 15 kanskje? Og vi satt utenfor gamlebanken og röyka strå.. altså vanlige halmstrå som vekse i gröftene:) Snakk om å vere desperate.

Eg har opplevd så masse bra med denne jenta. Ho e den kulaste og den morsomaste (skrve vi det sånn?) jenta eg kjenne og ho fortjene en stor gratulasjon og en fantastisk bursdag.

Gratulere med dagen til jenta med det störste hjertet. Eg e kjempeglad i deg vennen og superheldig som får vere bestevennen din.