sjokkis og annet godt

Hvorfor er det sånn at når man ikke forsöker å slutte å spise godis, så må man kjöpe alt man vil ha selv, mens når man skal slutte så får man plutselig gratis godis overalt?? Min förste godisfrie dag fikk jeg en full skål med godis satt rett under nesen med oppfordringen til å spise så mye jeg ville. På min andre godisfrie dag fikk jeg muffins og boller fra medlemmene i min gruppe på skolen, i helgen hadde vi besök og da må man jo servere kake såklart.. Og i dag, på jobb under et informasjonsmöte så får vi ete så mye muffins vi vil. Og da kan man jo ikke holde seg. Hvorfor skal det vere så vanskelig? Det verste er at når man forsöker å slutte så tenker man bare på det hele tiden. Sukk sukk sukker, jeg savner deg.

I går var jeg på kafe med Erik og Johanna, og da var jeg flink som bare kjöpte kaffe. Det var veldig koselig å treffe de igjen for det er en stund siden sist. Stakkars Johanna måtte gå igjen ganske fort siden doktoren hennes hadde sagt hun var syk. Håper hun blir frisk til fredag for da trenger jeg henne her:) Og ingen doktor-erklering holder som grunn til å ikke komme.

Nå skal jeg legge meg og drömme om sjokolade...